Hvorfor vi dro til Frøya

I sommer gikk SalMar inn som ny hovedsamarbeidspartner for Trøndersk Matfestival. Et av målene med samarbeidet er å gi barn og unge mer kunnskap om hvor maten kommer fra, og inspirere flere til å velge mat- og sjømatnæringen. SalMar er også utstiller på festivalen.

Prosjektleder Ruth Emilie Skjærvik Nygård og undertegnede besøkte utstillerne på Hitra og Frøya i september. Vi delte besøket hos SalMar i to: slakteriet InnovaMar på Frøya, og visningssenteret SeeSalmon, som tar med besøkende ut til merdene på Fosen.

Fra nedlagt slakteri til 145 000 laks om dagen

Historien begynner i 1991. Mange i fiskerinæringen hadde gått konkurs, og Gustav Witzøe kjøpte et nedlagt slakteri på Frøya som hadde drevet med hvitfisk. Ambisjonen var å skape arbeidsplasser for en håndfull folk. I dag er SalMar verdens nest største oppdrettsselskap.

Fabrikken sto ferdig i 2010, og slakter nå over 145 000 laks på en vanlig dag. Sløyemaskinene har gått gjennom så mye fisk at telleverkene stoppet på 40 millioner. Herfra går laksen til hyllene på Rema 1000, til sushi under merkene Frøya og Salma, og med trailer til Gardermoen for videre flyfrakt. Kina er et av de største markedene.

Liv langs kysten hele året

Det er lett å bli imponert av tallene inne i fabrikken. Men det mest interessante skjer kanskje utenfor portene. Frøya lå i 2024 på 19. plass blant landets kommuner på antall nyregistrerte bedrifter. Hotellene på Hitra og Frøya har høyt belegg året rundt.

Walter Solberg hos SeeSalmon ser det samme langs resten av kysten. Servicebåtene handler i butikkene hver gang de legger til, og bidrar til å holde barnehager, skoler og butikker i gang.

– Turistsesongen er kort og hektisk. Havbruket går hele tiden, enten det er november eller mars.

Derfor tar de skoleklassene ut på havet

SalMar vil vise fram mulighetene i havbruket før ungdommen har bestemt seg for hva de skal bli. Selskapet har fem visningssentre langs kysten. De drives på en egen tillatelse fra Fiskeridirektoratet, som gir selskapet lov til å produsere litt mer fisk mot at det tar med folk ut og viser hvordan driften foregår.

Hos SeeSalmon er ungdomsskoleelever hovedmålgruppen. Opplegget er gratis, og SalMar dekker transporten slik at det eneste skolen trenger å bruke, er litt overtid for lærerne.

– Man lærer ikke alt på et opplegg på to timer. Poenget er å spre noen ideer: å tenke på havet som ressurs, og hvor laksen i butikken kommer fra, sier Ane Torgersen Selnes, leder ved SeeSalmon.

Havet dekker rundt 70 prosent av jordas overflate, men bare 2-3 prosent av kaloriene vi spiser kommer derfra. Skal havet bli en større del av framtidas matfat, trengs det folk som ser mulighetene.

Ute ved merdene blir det tydelig hvor mye av framtidas havbruk som handler om teknologi. Selnes forteller om merder som senkes 30 meter ned for å unngå lakselusa, helt lukkede anlegg der alt fra oksygen til lys må styres, og havmerden Ocean Farm 1 utenfor Frøya, bygget på teknologi fra offshoreindustrien.

Bak all teknologien står folk med helt andre fag enn fiske.

– Det er mange mulige arbeidsplasser her: teknikere, elektrikere, datafolk, salg og markedsføring.

SeeSalmon tar også imot de aller yngste. Skolestartere fra barnehagene har fått små lakseretter med blant annet mango.

– Noen spiste utrolig mye laks, det var så artig, forteller Solberg.

Neste generasjon

På Trøndersk Matfestival og Ung Matfest skal samarbeidet med SalMar gi barn og unge flere muligheter til å oppleve det samme: å lære hvor maten kommer fra, og hvilke jobber som finnes bak den.

Takk til SalMar og SeeSalmon for at dere tok imot oss.

Dette er en del av regionsturnéen vår til utstillerne på Trøndersk Matfestival. Les også om første stopp: Derfor vinner Inderøy: sju bedrifter som bygger hverandre opp.