Prosjekter
Oi!
Produsenter
Leter du etter en matprodusent eller et produkt? Her kan du finne det.
Tre Årets Produkt-priser og Årets stand tre år på rad. Vi brukte to dager på Inderøy for å finne ut hvorfor og hvordan de får det til.
Da Inderøy ble kåret til Årets stand under Trøndersk Matfestival i august, for tredje år på rad, endte juryen begrunnelsen sin med en setning som ble hengende igjen hos oss: utstillerne konkurrerer ikke mot hverandre, de løfter regionen sammen.
Inderøy vant prisen for Årets stand på Trøndersk Matfestival 2026.
Noen uker senere dro vi på besøk til sju av utstillerne våre på Inderøy for å finne ut hvorfor de vinner år etter år. Det korte svaret er at samarbeidet ikke er noe de setter opp til festivalen, det foregår hver eneste uke i året.
I løpet av de tre festivaldagene i august rekker vi å hilse på hundrevis av utstillerne våre på standene deres. Men en festivalbod viser sjelden hvordan varene og rettene som selges faktisk blir til.
Derfor har prosjektleder for Trøndersk Matfestival, Ruth Emilie Skjærvik Nygård, og undertegnede (Ingvild Stavli, kommunikasjonsmedarbeider i Oi!) satt oss et mål: å besøke utstillerne der de faktisk holder til, gjennom hele året. På festivalen er utstillerne organisert etter region, og vi følger den samme inndelingen på turene våre – én region om gangen.
Det enkleste stedet å se samarbeidet er på en meny.
I et eldgammelt hus fra 1775 ligger Kjerringa me' Straumen som er en kombinasjon av bruktbutikk og kafé. Her kan du kjøpe både kaffekoppen du drikker av og stolen du sitter i. Maten lages fra bunnen, og råvarelista er nærmest en omvisning på Inderøy: potetkaker fra Røra Bakeri, vaniljeis fra Gangstad Gårdsysteri og eplemost fra Inderøy Mosteri.
Litt over hundre meter unna ligger Marens Bakeri, som drives av Triv og kombinerer håndverksbakeri med arbeidsinkludering. I august ble den glutenfrie focacciaen deres kåret til Årets bakst- og kornprodukt 2026. På menyen står Inderøysalaten, med spekeskinke fra Inderøy Slakteri og salatost fra Gangstad Gårdsysteri.
Det samme skjer i butikkhyllene. På Berg Gård & Inderøy Brenneri selger de varer fra naboene sine i gårdsbutikken, ved siden av produkter fra sitt eget brenneri og gårdens egen merkevare Inderøy 64 grader nord. I tillegg har de servering ved spisestedet på Slakteriloftet.
Vi fikk til og med se eksempler av samarbeidet på menyen på Trøndersk Matfestival: Oi!-retten til Inderøy Slakteri var bygg gryn fra Gullimunn med sommerens urter, servert med revet Edel Kvit fra Gangstad, N`dujapølse fra Inderøy Slakteri og sprø dipkjeks fra Huså.
Årets Oi!-rett fra Inderøy Slakteri.
Inderøy Slakteri har røtter langt tilbake, og er i dag mest kjent for Inderøysodden.
Da slakteriet skulle starte å øke soddproduksjonen, klarte ingen leverandør å lage en maskin som kappet soddbollene riktig. Hallvard Neergård (styreleder, Røra Bakeri AS) jobbet på slakteriet og foreslo at han kunne prøve selv. Maskinen han bygde, skulle etterligne håndbevegelsen hans. Den benyttes fortsatt på slakteriet i dag.
Skjenning og sodd hører sammen. Det søte, trekantede flatbrødet har i generasjoner blitt sendt rundt etter at soddet er servert, i alle slags anledninger. Men bakerne som laget det ble færre og eldre, og skjenninga sto i fare for å forsvinne med dem. Derfor ba slakteriet Hallvard om å starte opp en skjenningfabrikk.
22. april 1994 var første produksjonsdag på Røra Bakeri. Da ble det laget seks kilo skjenning, som var omtrent det samme som en dyktig baker klarte på en god dag. I dag går produksjonen på maskiner familien hovedsakelig har bygd selv, og havren til det rista havremelet dyrker de på egne åkrer.
Den beste forklaringen på hvorfor produsentene på Inderøy heller løfter hverandre i stedet for å konkurrere, fikk vi hos Inderøy Mosteri, i verdens nordligste kommersielle eplehage. De plantet sine første epletrær i mai 2020 og åpnet fabrikken 1. september samme år. I deres første år kjøpte de én palle med glassflasker. Nå kjøper de to semitrailere.
På Trøndersk Matfestival i år fikk de også utdelt prisen for Årets nykommer 2026 for deres Speik – Issider.
Ved siden av driften bruker daglig leder Yngve Henriksen mye tid på å reise rundt som mentor for nye eplebønder i Midt-Norge. Han forklarer at dette arbeidet kanskje er det viktigste han gjør. Vi spurte om han ikke risikerer å skape sine egne konkurrenter.
– Nei, det tror jeg ikke. Vi øker bevisstheten, og da er det flere og flere som kjøper produktene våre. Det er jeg helt sikker på. Så det er ikke konkurranse; kaka blir større.
Han var ikke alene om å si det. På alle sju stedene fikk vi høre noe lignende: at de samarbeider godt, at de løfter hverandre fram, og at de ikke ser hverandre som konkurrenter.
Hos noen er samarbeidet også formalisert. Gangstad Gårdsysteri er med i produsentnettverket Inderøymat sammen med blant annet Røra Bakeri, Inderøy Slakteri, Inderøy Brenneri og Inderøy Gårdsbryggeri, der bedriftene utvikler og selger produkter i fellesskap.
Gangstad Gårdsysteri har likevel klart å komme langt på egenhånd også: i 1998 ble de den første gården i Norge med autorisasjon til å yste ost av egen kumelk, i 2023 ble Nidelven Blå kåret til verdens beste ost under World Cheese Awards, og i august i år gikk Lakris-Lars til topps som Årets søtsak 2026.
Da juryen kåret Årets stand under Trøndersk Matfestival i august, ble regionene vurdert på profilering, service, hygiene og helhet. Inderøy fikk ros for å ha forbedret seg, selv etter to seiere på rad, og trakk frem eksempler som at de hadde vasker på standen, skjerm til profilering, og et kart som viste fram hele regionen framfor den enkelte bedrift.
Det siste er verdt å merke seg. En stand der hver bedrift selger sitt, ser annerledes ut enn en stand som inviterer folk til å reise til Inderøy. «De har skjønt at maten og opplevelsen av regionen hører sammen», forklarer juryen.
Etter to dager på halvøya er det lett å se hvorfor standen til Inderøy gjør det såpass bra. Den representerer det samarbeidet som allerede foregår mellom disse bedriftene utenom de dagene matfestivalen pågår.
Takk til alle sju for at dere tok imot oss. Vi fortsetter rundreisen utover året, region for region. Neste stopp: Hitra og Frøya!