Lokal og samisk matkunnskap som en del av beredskapen

Hvordan kan kunnskap om lokale råvarer, samiske mattradisjoner og skolemåltider bidra til et mer robust samfunn? Dette var tema da SYSTER Gastronomi deltok på Samisk møteplass i Trondheim 2.–3. september 2026.

Samisk møteplass – Saemien tjåanghkoesïjjie – er en årlig nettverksarena for samiske og norske institusjoner og organisasjoner. Formålet er å styrke kunnskapen og kompetansen om samiske samfunnsspørsmål i det sørsamiske området og bidra til å utvikle gode praksiser for dialog og forsoning. Trøndelag fylkeskommunes samiske utvalg er medarrangør av møteplassen sammen med Statsforvalteren i Trøndelag.

Årets møteplass samlet aktører som arbeider med samiske spørsmål til to innholdsrike dager med kunnskapsdeling, refleksjon og nettverksbygging. Programmet tok opp aktuelle og til dels krevende temaer, blant annet språk, kultur, opplæring, arealbruk, urfolks kulturelle rettigheter, miljøpolitikk, medvirkning og forsoning.

Flere av temaene berører spørsmål som kan være vanskelige å snakke om. Nettopp derfor er det viktig å etablere trygge og gode rom for dialog, der ulike perspektiver kan møtes og aktørene kan finne fram til hvordan de kan samarbeide bedre og mer målrettet.

Språk, kultur og opplæring

Den første konferansedagen hadde språk, kultur og opplæring som hovedtema. Programmet belyste betydningen av samisk språk og innhold i skole og fritid, og hvordan opplæringssektoren kan bidra til å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet.

SYSTER Gastronomi deltok i de dialogbaserte parallellsesjonene, der prosjektet ble presentert på en egen myldrestasjon. Her fikk deltakerne anledning til å bli bedre kjent med prosjektets arbeid og diskutere hvordan lokal og samisk matkultur kan få en tydeligere plass i grunnskolen.

Prosjektet ved Ann Sparrock deltok også i en sofasamtale med refleksjoner rundt språk, kultur og opplæring. Samtalen synliggjorde at matkultur handler om langt mer enn selve måltidet. Språk, fortellinger, råvarer, tilberedningsmåter og tradisjoner henger tett sammen. Når barn og unge lærer om samisk mat, får de samtidig kunnskap om samisk historie, naturforståelse, levesett og begreper.

Skolen har derfor en viktig rolle i å videreføre denne kunnskapen til nye generasjoner. SYSTERs pedagogiske ressurser tar blant annet utgangspunkt i de åtte samiske årstidene og viser sammenhengen mellom naturens rytme, tilgjengelige råvarer og tradisjonell ressursbruk.

Hvorfor er lokal og samisk mat en del av beredskapen?

Temaet for konferansens andre dag var urfolkskunnskap og beredskap.

Målet var å løfte fram ulike perspektiver på hvordan urfolkskunnskap kan bidra i arbeidet med samfunnsberedskap.

SYSTER deltok med foredraget «Mer lokal og samisk mat i grunnskolen – hvorfor er det beredskap?» Her ble det satt søkelys på hvordan kunnskap om mat, lokale ressurser og samiske tradisjoner kan gjøre barn og unge bedre rustet.

Beredskap handler ikke bare om å ha mat på lager. Det handler også om å ha kunnskap, produksjonskapasitet, praktiske ferdigheter, fungerende samarbeid og evne til å bruke ressursene som finnes i nærmiljøet.

Et robust matsystem forutsetter at vi kjenner råvarene som produseres i regionen, vet hvordan de kan foredles, lagres og tilberedes, og har systemer som gjør det mulig for skoler, kommuner og offentlige kjøkken å ta dem i bruk.

Mer enn mat

SYSTERs deltakelse på Samisk møteplass synliggjorde at lokal og samisk matkultur berører flere sentrale samfunnsområder. Arbeidet handler om språk og kultur, men også om naturressurser, folkehelse, bærekraft, lokal verdiskaping og beredskap.

Ved å gi barn og unge kunnskap om lokale råvarer og samiske mattradisjoner bidrar prosjektet til å bevare og videreføre en verdifull kulturarv. Samtidig styrkes forståelsen av hvordan lokale ressurser og tradisjonskunnskap kan brukes for å utvikle mer bærekraftige og motstandsdyktige matsystemer.

SYSTER viser dermed hvordan fortidens kunnskap kan bli en viktig del av framtidens beredskap.