Med sin betydelige innkjøpsmakt har det offentlige både et ansvar og en unik mulighet til å gjøre en forskjell. Gjennom bevisste valg kan man bidra til bedre folkehelse, redusert klimaavtrykk, styrket beredskap og lokal verdiskaping.

Grønt Kompetansesenter Mære–Skjetlein arrangerte treffet i samarbeid med Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Oi! Matnettverk, som er en møteplass for samarbeidsbasert utvikling for medlemsbedrifter som har tilhørighet til mat- og drikkebransjen. Dette var første gang Oi! Matnettverk ble brukt som arena for offentlige aktører med fokus på lokalmat – en ny og viktig plattform for erfaringsdeling og felles løsninger.

Satsingen Mer trøndersk mat på offentlige måltid står bak initiativet, og er et samarbeid mellom Grønt Kompetansesenter Mære–Skjetlein, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Luftforsvaret Ørlandet, Matvalget, Bondelaget, Økologisk Trøndelag og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Arbeidet handler om mer enn råvarevalg – det handler om å bruke det offentlige måltidet som et verktøy for systemendring, folkehelse og lokal verdiskaping. Målet er å finne praktiske løsninger fra jord til bord. Satsingen er forankret i Trøndersk Matmanifest, i nasjonale kostråd og retningslinjer for offentlige måltider, samt i politiske føringer for bærekraft og lokal produksjon.

Godt oppmøte

Dagen ble innledet med velkomsthilsener fra Gunn Bratberg ved Grønt kompetansesenter og Aslaug Rustad fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke. I salen var det samlet et bredt spekter av deltakere – kokker, innkjøpere, lokalmatprodusenter, grossister og beslutningstakere fra offentlig sektor. Totalt deltok 75 personer, med stort engasjement og interesse for temaet.

Ann Kristin Møsth Wang fra Matvalget holdt en god presentasjon om samfunnsoppdraget knyttet til offentlige måltider. Når både jordas bærekraft og befolkningens helse er oppdragsgivere, hviler det et særlig ansvar på dem som planlegger, tilbereder og serverer maten.

Matvalget er en nasjonal veiledningstjeneste som jobber nytenkende med matforbruk og måltidsløsninger som forener krav til folkehelse, miljø og klima. De opererer både på systemnivå og med praktiske løsninger som fungerer for kokker, matansvarlige, beslutningstakere, spisegjester og leverandører. Gjennom satsingen Mer lokal mat i det offentlige har Matvalget undersøkt i hvilken grad det lokale matfatet faktisk gjenspeiles i innkjøpene til offentlige kjøkken i Trøndelag. Denne statistikken gir både innsikt og mulighet for å gjøre konkrete endringer.

Carmen Møller fra SFO; Kattem skole fortalte om hvordan hun lager mat til 200 barn hver dag, fra bunnen av og med en stor andel lokale og økologiske varer.

Marius Værdal, Inderøy Slakteri, fortalte hvordan han har gått fram for å få deres Inderøy sodd fast på menyen på St Olav. Sykehus.

Rigge for riktig innkjøp

Innkjøpsmakten ligger blant annet i hendene på de som tilrettelegger for offentlige innkjøp. Det starter i anskaffelse avdelingene i kommuner og fylker. De kan påvirke de offentlige måltidene gjennom det de etterspør av varer i sine innkjøpsavtaler.

Robert Grande og Wenche Øverbø fra avdeling for anskaffelser i Trondheim Kommune fortalte om deres anskaffelsesstrategi. Den skal være et av kommunenes verktøy for å nå målet de har satt seg i Trondheimsløftet, med vekt på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

Trondheim kommune har også etablert en tverrfaglig og operativ arbeidsgruppe for å jobbe med kommunenes Mat-strategi. Det er offensivt og framoverlent med Trøndersk matmanifest som mål.

Andreas Fossan & Eivin Brøndbo fra Fagnettverk for offentlige anskaffelser i Fylkeskommunen kunne fortelle at har stor nytte av innsikten innkjøpsstatistikken gir. Da ser de hvor de er og kan sette konkret mål framover. I neste runde vil de legge til rette for lengre tid til markedsdialog med lokale produsenter og leverandører.

Matberedskap er et aktuelt tema i dagens politiske bilde, kan nøkkelen til både beredskap og det grønne skiftet ligge i å støtte og inkludere de lokale matprodusentene? Å bruke lokalmat i det offentlige er dermed ikke bare et spørsmål om smak og kvalitet, men også et strategisk grep for å sikre matsikkerhet og selvforsyning på lengre sikt.

Samarbeid på tvers

Det var bred enighet i salen om at regionen kan bli bedre på logistikk og samarbeid på tvers av fylkesgrenser. Det finnes mange gode ideer for hvordan man kan få mer lokalmat inn i det offentlige, men for å lykkes må man jobbe mer koordinert og helhetlig.

Speed-dating og nye koblinger

Etter det innledende programmet ble deltakerne fordelt i to parallellsesjoner. Den ene samlet kjøkkenansatte, innkjøpere og administrative ansatte, som fikk i oppgave å identifisere hva de selv kan ta ansvar for i overgangen til mer lokal og bærekraftig mat. Den andre sesjonen var en «speed-dating» mellom lokalmatprodusenter og grossister, hvor hele 12 produsenter møtte 5 ulike grossister for korte, effektive møter.

Før dagen ble rundet av, fikk også innkjøpere, kjøkkensjefer og andre deltakere mulighet til å møte lokalmatprodusentene. Forhåpentligvis er dette starten på nye samarbeid som kan bidra til at flere lokale produkter finner veien inn på offentlige menyer og sortimentslister.