SYSTER Gastronomi jobber for å inspirere mat- og helsefaglærere og gi dem mer kunnskap om lokal og samisk mat inn mot undervisningen i grunnskolen. Prosjektet jobber også tett med den svenske erfaringen og kunnskapen om skolelunsj, for at det kan bli noe som kan implementeres i Norge.

Prosjektet har tre partnere. Fra Østersundsområdet i Sverige er Torsta Landsbygdsutveckling med, sammen med Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Statsforvalteren i Trøndelag fra norsk side.

Prosjektledelsen på prosjektet SYSTER Gastronomi, fra venstre: Beate Sørlie Ålmo, Statsforvalteren i Trøndelag, Ann Sparrock, prosjektleder Torsta Landsbygdsutveckling, Kjersti Monsen, prosjektleder Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Liv Gystad, Statsforvalteren i Trøndelag, Rikard Backskog, prosjektmedarbeider Torsta Landsbygdsutveckling, Mai Løvaas, prosjektleder Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Jane Magnusson, evalueringskonsulent Klyo AB og Lisbet Mellgren prosjektmedarbeider og kommunikatör Torsta Landsbygdsutveckling. Ikke tilstede: Malin Andersson, prosjektmedarbeider Torsta Landsbygdsutveckling. Foto: Statsforvalteren i Trøndelag

SYSTER står for:

Stärkt via samverkan
Yrkesstolthet
Samisk mat
Traditioner
Erfarenhetsutbyte
Rörlighet

Prosjektet SYSTER Gastronomi har hatt implementeringsworkshop i Trondheim. Prosjektet, som finansieres av Interreg Sverige-Norge, er inne i sitt siste år.

Prosjektet får god støtte fra ekstern evalueringskonsulent

Gjennom hele perioden har prosjektet fortløpende blitt vurdert av en ekstern bedrift; Klyo AB. Gjennom såkalte ‘vurderingsmøter’ omtrent hver sjette uke, har rådgiver Jane Magnusson hatt møte med prosjektlederne for å høre hvordan det går, og for å se om mål og indikatorer har blitt møtt og gjennomført.

Klyo AB, er et svensk konsulentbyrå som eksternt evaluerer prosjekt og gir støtte i prosessen det er å drive fram et prosjekt. 

-Det å ha Jane Magnusson og Klyo med som en støttespiller som evaluerer framgangen vår fortløpende har vært helt uerstattelig, sier Ann Sparrock, prosjektleder i SYSTER Gastronomi. 

Jane Magnusson ledet implementeringsworkshoppen i Trondheim. Tilfeldigvis hadde hun også bursdag, noe prosjektet feiret med kake. Foto: Mai Løvaas/Oi! Trøndersk Mat og Drikke

Da Klyo ga prosjektet tilbud om en implementeringsworkshop var prosjektmedarbeiderne snare med å si ja takk. Hva tenker prosjektlederne er de viktigste elementene som skal leve videre etter prosjektets slutt?

Tre elementer ble pekt ut; dette vil vi skal leve videre etter prosjektets slutt: Den digitale verktøykassen, skolemåltidet, og nettverket mellom mat- og helsefaglærere og ambassadørskokker. 

Digital verktøykasse på smak63.no

Prosjektet jobber med en digital verktøykasse for mat- og helsefaglærere, og når denne plattformen er publisert på www.smak63.no så vil den i prinsippet være tilgjengelig for alle. Fra norsk side er mat- og helsefaglærere fra samiske forvaltningskommuner med; Røros, Snåsa og Røyrvik. Åfjord kommune er med for å jobbe fram en skolematpilot. 

Gjennom det siste året har det blitt gjennomført webinar basert på de åtte samiske årstidene, hvor samiske kunnskapsbærere og andre sanke- og lokalmateksperter har holdt foredrag og delt kunnskap om sine felt. Denne kunnskapen blir jobbet inn i en ‘digital verktøykasse’, hvor pedagoger og prosjektmedarbeidere spisser materialet til bruk for undervisning. Tanken er at lærerne skal kunne gå inn på nettsiden og ‘hente ned’ bilder og video, tekst og materiale, oppgaver til elevene og forslag til bedømming og karakterer.

Maret Ravdna Buljo var en av de samiske kunnskapsbærerne som var invitert til å holde foredrag i webinarserien basert på de åtte årstidene i samisk reindriftskultur. 

En del av implementeringen blir å fortelle og formidle om at det finnes og kan være et verktøy for mat- og helsefaglærere over hele landet.

Inne i denne digitale verktøykassen på smak63.no vil også informasjon om skolemåltidet ligge.

Jobbe for å få 'svensk skolelunsj' i Norge

I Sverige har de hatt skolemat siden krigen, det er lovpålagt og inne i nasjonalbudsjettet. I dette Interreg Sverige-Norge prosjektet har svenskene delt raust av det materialet som er nødvendig for å begynne og tenke på skolelunsjen i Norge. Her ligger informasjon om areal, kostnader, næringsverdier og mange andre elementer som kommer sammen for å gi skoleelever et måltid.

Her ble det også tydelig at for å få skolemat i Norge må det midler til; nasjonale midler. Arbeidet med skolelunsj vil kobles til folkehelse og bærekraft. 

I april 2024 fikk prosjektlederne og mat- og helsefaglærerne fra Norge befare et ekte svensk skolekjøkken. Foto: Mai Løvaas/Oi! Trøndersk Mat og Drikke

Nettverk for mat- og helsefaglærere og ambassadørskokker

Et tredje element som prosjektet ønsker at skal leve videre etter prosjektets slutt er nettverket mellom mat- og helsefaglærerne, på hver side av grensen men også et nettverk hvor man samler mat- og helsefaglærerne på svensk og norsk side.
På svensk side har de et nettverk av ambassaodørskokker innen skolemat, og det er ønskelig at kokker fra Norge kan delta og bli inspirert og lære om svenske skolekjøkken. 

I mai har prosjektet et stort treff på Steinkjer, hvor mat- og helsefaglærerne blant annet skal på besøk på Aejrie Sijte for å lære mer om samisk mat og reindrift. De skal også bruke den digitale plattformen på www.smak63.no og teste materialet som ligger der. På treffet i mai vil også lærerne komme med egne innspill om hvordan de ønsker at et interregionalt mat- og helsefaglærernettverk skal se ut etter prosjektets slutt.

Å implementere et prosjekt tar mange hender.