Så kult at du vil lære mer om de ulike øltypene! Nasjonal- og trøndersk ølekspert Knut Albert Solem (Facebook: Knut Albert om øl) gir deg en enkel oversikt. Spør gjerne også bryggeriene nærmere om deres øl og øltyper under Bryggerifestivalen!

 

Alt/Altbier
Øltype som stammer fra Düsseldorf, Tyskland. Overgjæret, maltrik, men ofte også med en kraftig humlekarakter.

American Pale Ale (APA)
Lyse øl, brygget med amerikansk humle, som gir mye bitterhet. Varierende alkoholstyrke.

Amber ale
Øltype uten klar definisjon, ofte kobberfarget øl med bra balanse. Ikke ekstremt søtt eller bittert.

Barley Wine
Sterke øl med mye malt. De kan være veldig søte, eller de har mye humle for å balansere, tradisjonene er ulike i England og USA. Smaksbomber og alkoholbomber.

Bayer
Mørkt lagerøl, oftest rett og slett en pilsener med fargemalt.

Berliner Weisse
I utgangspunktet en øltype fra Berlin med skarp syrlighet og lavt alkoholinnhold. De som brygges i dag er oftest blandet med safte eller puré fra frukt eller bær og varierer i alkoholstyrke.

Bitter
Den ølstilen vi kjenner fra engelske puber. Lavt kullsyreinnhold, moderat alkoholinnhold, maltpreg.

Black IPA/Cascadian IPA
Mye sødme og karamell fra mørk malt kombinert med kraftig humle som gir både bitterhet og aroma. Ofte lett å like.

Blond/Blonde
Ikke klart definert, kan være brygget med belgisk, engelsk eller amerikansk gjær. Ofte et lyst, lett øl med alkoholstyrke under 4,7 %

Bokk/Bock
Sterkt lagerøl, i Norge tradisjonelt 6,5 %. Kommer i lyse og mørke utgaver. Ekstra sterke varianter kalles dobbelbokk.

Braggot
En kombinasjon av øl og mjød

Brown Ale
Et spekter av øl med maltsødme og lys brunfarge. Noen svært søte, andre balansert med humlebitterhet.

Brut IPA
IPA brygget med et enzym som bryter ned komplekse sukkerarter og gjør at disse kan fermenteres, gir et tørt øl uten restsødme.

Cold IPA
IPA brygget som et lagerøl på lave temperaturer. Ofte som en velhumlet pils.

Cream Ale
Lett, mildt øl med moderat alkoholinnhold og lite bitterhet. Dobbel/dubbel: Mørke øl, rike på malt, og med mye aroma fra belgisk gjær. Inspirert av belgiske klosterøl. Oftest mellom 6 % og 8 %

Dobbel IPA/Double IPA/Imperial IPA
Kraftig IPA med mer av både malt, humlebitterhet og alkohol. Ofte fra 8,5 % og oppover.

Fruktøl
Ikke en entydig stil, men det brygges mye øl med frukt, bær og krydderurter. Noen ganger er det diskret innslag, i andre tilfeller dominerer det totalt i det ferdige produktet.

Gose
Alkoholsvakt surøl brygget med salt og koriander som opprinnelig stammer fra Goslar i Tyskland. I dag brygges Gose oftest med tilsetning av frukt eller bær.

Gruit
Øl brygget med andre urter og krydder enn humle

Helles
Lyst lagerøl, som i Bayern. Ofte lav humlebitterhet.

Hveteøl
Øl brygget med hvetemalt, mest kjent er tysk Weissbier og belgisk Wit, men det finnes også amerikanske hveteøl. Hvetemalt gir ofte en rund og myk munnfølelse.

Imperial Porter/Imperial Stout
Mørkt øl med stor fylde, mye smak og høyt alkoholinnhold. Robust øl som ofte fatlagres.

India Pale Ale (IPA)
I dag oftest en lys øl med moderat sødme og mye humlebitterhet, men den kommer i mange varianter. I England kan en IPA være et annet navn for en bitter.

Juleøl
Tradisjonelt et rødlig/mørkt lagerøl med mye maltsødme på 6,5 %, men nå bør du se nærmere på etiketten. Vanligvis mørke øl, ofte med julekrydder.

Kellerbier
Ufiltrert pilsener, ofte smaksrik og fersk.

Kornøl/Koinnøl
Norsk tradisjonsøl, mer eller mindre standardisert og modernisert. Ofte brygget med kveik, norsk gårdsgjær. Kölsch: En overgjæret øl som stammer fra Köln. Lys, lett, litt fruktig, oftest litt mindre kullsyre enn en pils.

Kvass
En alkoholsvak drikk brygget på rugbrød, kommersielle utgaver er ofte ekstremt søte. Populær leskedrikk i Russland og Baltikum.

Kveikøl
Ikke egentlig en kategori, men øl som er brygget med norsk tradisjonsgjær, som i mange dialekter kalles kveik. Dette er gjær som både har spesielle bryggeritekniske egenskaper og som gir en særpreget aroma.

Lager
Kommer i mørke og lyse utgaver. I Norge er en lys lager vanligvis et synonym for pils.

Maibokk
En lys bokkøl, tradisjonelt bygget for fastetiden om våren.

Mild
Engelsk stil som ligner på bitter, men med lite bitterhet eller aroma fra humle. Lavt alkoholinnhold.

Milkshake IPA
En tåkete IPA brygget med laktose og smaker som vanilje, tropisk frukt, sjokolade eller peanøttsmør.

New England IPA (NEIPA)
Fruktig IPA med masse humle, ufiltrert og beregnet å drikkes ferskt. Ofte grapefruktpreg.

Old Ale
Engelsk øltype som tradisjonelt er fatlagret og har preg av det. Middels til høyt alkoholinnhold, ofte kompleks smak.

Oktoberøl
En pilsvariant med litt mer farge, ofte også litt sterkere.

Pale Ale
Ikke klart definert, men en lys eller gylden øl med mindre humlebitterhet enn en APA eller en IPA. I Norge oftest med moderat alkoholinnhold.

Pastry Stout/Kakestout
Stout med kraftig smak og fylde, ofte med høy alkoholprosent. Smak av sjokoladekake, skillingsboller eller annen søt bakst

Pilsener
Lyst lagerøl. Bryggeriene har sine egne oppskrifter, og det kan være stor forskjell i bruken av humle.

Butikkstyrke Porter
Mørke malttyper gir både mørk farge og karakter. Kan ha mye av både sødme og bitterhet, ofte preg av sjokolade eller kaffe.

Rugøl
Øl brygget med et visst innslag av rugmalt, som gir en særpreget smak.

Røykøl/Rauchbier
Øl brygget med et innslag av røykmalt, basis kan være for eksempel porter eller lager. Røykmalten er vanligvis importert, men det jobbes med norske råvarer også, særlig i Trøndelag.

Saison
Belgisk øltype med tydelig karakter som gir fruktighet og friskhet. Oftest et lyst øl, med varierende alkoholstyrke.

Scotch Ale/Wee Heavy
Øl med mye maltkarakter og karamellpreg, ofte med en aloholstyrke på 6% og oppover.

Session IPA
IPA med lavere alkoholinnhold, men med utpreget humlekarakter. I Norge betyr det IPA i butikkstyrke.

Single Hop
IPA eller Pale Ale der det er brukt bare én humletype, vanligvis bruker man en blanding av flere. Sommerøl: Fra de store norske bryggeriene betyr dette en lettdrukket øl av pilsnertype.

Stjørdalsøl/Maltøl
Kraftig øl brygget på malt med mye røyksmak. Tradisjonelt som hjemmebrygg, men det finnes også varianter i salg. Kornet skal ligge tre dager i bekken, tre dager i sekken, tre dager i karmen og tre dager i varmen, heter det i en regle fra Nord-Trøndelag.

Stout
Brygges med mørkt, røstet malt som gir nesten svart farge og smakstoner av ristet brød og kaffe. Mange varianter i fylde, smak og alkoholinnhold.

Surøl
Ofte brygget med gjær og bakteriekulturer fra Belgia, inspirert av øltyper som lambic eller flamsk rød. De kan være fatlagret og er ofte brygget med frukt eller bær. Her finnes det mange varianter.

Trappistøl
Øl brygget i trappistklostere, først i Belgia, nå i en rekke land. Et spekter av øltyper. Skal være brygget innenfor klostermurene, men oftest på moderne anlegg, betjent av legfolk, men under oppsyn av munker.

Trippel/Tripel
Lyse, sterke øl av belgisk type. Ofte lette å drikke, men vær oppmerksom på alkoholstyrken, som kan være godt kamuflert!

Quadrupel
Svært sterke øl, inspirert av belgiske klosterøl. Mye malt, sødme og alkohol. Oftest 10 % og over.

Weissbier
Hveteøl av sørtysk type. Spesialgjær gir ofte toner av banan og sitrus. Det finnes flere varianter; Hefeweisse er ufiltrert, Dunkelweisse har noe mørk malt, Weissenbock er den sterke utgaven.

West Coast IPA
IPA med maltsødme og kraftig humlebitterhet.

Wit
Hveteøl av belgisk type. Ufiltrert og tåkete. Oftest krydret med appelsinskall og koriander. Moderat alkoholinnhold.