Brukernes tilgang til jordbruksforskning

Forskning er ett av de viktigste verktøyene vi har for å øke verdiskapingen i landbruket, og over lang tid har forskere og rådgivere bidratt til å bygge et kunnskapsbasert, norsk landbruk. Utviklingen i næringa peker på at kompetanse blir viktigere og viktigere for å være konkurransedyktig. En åpenbar forutsetning for at forskning skal gi konkrete gevinster for næringslivet, er at kunnskapen når sluttbruker slik at den kan tas i bruk. I praksis viser dette seg å være en stor utfordring.

Forstudien «Brukernes tilgang til jordbruksforskning» peker på at både forskere, rådgivere og bønder kan synes det er vanskelig å få oversikt over hvilken forskning som gjennomføres, og hvilke forskningsresultater som allerede foreligger. Mye tyder på at det er mange forskningsresultater som ikke når fram til brukerne, til frustrasjon for både bønder, rådgivere, forskere, forvaltning og finansieringskilder for forskning.

Rapporten fra forstudien kan lastes ned som PDF: Brukernes tilgang til jordbruksforskning (PDF, o,6 MB)

Initiativet til forstudien ble tatt av Midtnorsk Samarbeidsråd gjennom prosjektet Grønn forskning. Et bakteppe for prosjektet har vært et ønske om økt forskningsinnsats innenfor landbruket og ikke minst at næringa selv skal få drahjelp til å bli en mer aktiv partner i forskningsarbeidet. Ambisjonen er økt brukermedvirkning og samarbeid under utviklings- og gjennomføringsfasen av forskningsprosjekt. I tillegg har et tilbakevendende tema vært hvordan forskningsresultater formidles og gjøres tilgjengelig etter at forskningsprosjektene er ferdige. Når forskere opplever at de ikke når fram til brukerne og at forskningsresultatene ikke blir tatt i bruk, mens rådgivere og bønder på sin side etterspør mer kunnskap på felt det allerede har foregått omfattende forskning på, illustrerer dette at kunnskapsspredning er krevende og at det finnes et potensial for å styrke kunnskapsformidlingen og -dialogen. Målet for forstudien har vært å utvikle et diskusjonsgrunnlag for videreutvikling av formidling og brukernes tilgang til forskningsbasert kunnskap innenfor jordbruket.

Forstudien er gjennomført etter bidrag fra Norsk landbruksrådgiving Namdal, Bygdeforskning, Trøndelag forskning og utvikling og Oi! Trøndersk Mat og Drikke. Basert på intervjuer med et utvalg forskere, rådgivere og bønder diskuterer rapporten problemstillinger, oppsummerer utfordringer og foreslår mulige tiltak. Sentrale problemstillinger som blir diskutert er:
•Ulike aktører har forskjellige oppfatninger av utfordringer og muligheter.
•Jordbrukets kunnskapsbase kan framstå som stor, vitenskapelig i formen, fragmentert og hullete. Hva finnes av forskning? Hvordan vite at det man finner er dekkende?
•Skal forskeren dytte ut forskningsresultater eller skal brukeren dra de til seg –hvordan skal det gjøres og hva er relevant for brukeren? Tilgangen til forskningsbasert kunnskap er formidabel, men for å gjøre den tilgjengelig er det behov for at den blir satt i en helhetlig sammenheng og sammenstilt med andre forskningsresultater. Dette er en form for kvalitetssikring, ikke i vitenskapelig forstand, men i brukeranvendelighetens forstand. Oversetterfunksjonen av vitenskapelig dokumentert kunnskap til praktisk anvendbar kunnskap er viktig, men utfordrende.
•Insentiv og krav fra finansieringskildene har en betydelig effekt.
•Nettverk er effektivt for å få tak i forskningsbasert kunnskap – for de som er innenfor.
•Forskningsbasert kunnskap er et grunnlag for betalingstjenester. Dette gir nye muligheter, men kan samtidig utfordre samarbeid og prinsippet om at resultater fra offentlig finansiert forskning i så stor grad som mulig skal være gratis og åpne for alle.

Som et bidrag til videre diskusjoner løfter rapporten spesielt fram fem forslag til tiltak:
•Sette formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på dagsorden: Gjennomføre og opprettholde en dialog mellom sektorens kunnskapsaktører om utfordringer, muligheter, roller og ansvar.
•Innarbeide at en populærvitenskapelig oppsummering eller kortfattet rapport blir utarbeidet i forbindelse med avslutningen av åpne og brukerrettede forskningsprosjekt. Finansieringskildene bør utfordres på å gi allmenn tilgang til de populærvitenskapelige oppsummeringene og publikasjonslistene som forskere utarbeider i forbindelse med avslutning av forskningsprosjekter.
•Utrede en selvstendig, nøytral og nasjonal redaksjon for å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for brukere gjennom en internettportal. En slik redaksjon vil i tillegg ha mulighet til å ivareta en rekke mulige tiltak som ellers påpekes i denne rapporten.
•Utvikle kunnskap om metoder for forsknings- og kunnskapsformidling, og ikke minst erfaringer med dette. Hva fungerer bra og hva fungerer mindre bra? Hvilke former for formidling er mest hensiktsmessig for hvilke brukergrupper? Her er det grunnlag for metodeutvikling og innovasjoner.
•Gjennomføre kunnskapsstatus-prosjekter innenfor utvalgte fagområder for å sammenstille eksisterende forskningsbasert kunnskap og gjøre denne tilgjengelig for forskere, rådgivere, sluttbrukere og allmennheten.

Referanse:
Grande, B., M. Haugum, Ø.M. Jakobsen, E.P. Stræte (2014): Brukernes tilgang til jordbruksforskning: En forstudie om utfordringer og mulige tiltak for å gjøre forskningsbasert kunnskap om jordbruket mer tilgjengelig for rådgiver og bonde. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Trondheim.

2016-10-14T09:49:13+00:00